De aller fleste møblene nå for tiden masseproduseres i store fabrikker langt borte alt som heter godt gammeldags håndverk. Når designet er klart fra designerens side og prototypen laget og testet så tar maskiner over det aller meste av produksjonen. Skjønt det er nok fremdeles slik at det benyttes manuelt arbeide også i forbindelse med masseproduksjon, men da er det i første rekke slik arbeid som ikke fordrer noen spesielle kvalifikasjoner i noen særlig grad. At produksjonen i stadig økende grad flyttes utenlands der arbeidskraften er billig og lett tilgjengelig bidrar også til at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde gode, lokale møbelhåndverkstradisjoner i hevd.
Det er med andre ord mye som tyder på at tradisjonsrike yrker for for eksempel møbelsnekkeri er i ferd med å bli en saga blott her til lands.
Sviktende rekruttering
Rekrutteringen til yrket har vist seg å være avtakende de siste årene. Et beklagelig faktum som de aller fleste møbelsnekkerverksteder her i landet har måttet se i øynene. Det er får som tar utdannelsen og enda færre som begynner som lærlinger. Faren for at denne type håndverk rett og slett skal dø ut er med andre ord overhengende. At det på den annen side er relativt god rekruttering til kurser i møbelsnekkeri og -tapetsering, er imidlertid liten trøst ettersom det er folk som vil drive med dette på fritiden som en hvilken som helst annen hobby og ikke som et yrke.
Lyset i tunnelen er imidlertid en økende etterspørsel etter mer individuelt produserte møbler. Dessuten skaper en voksende interesse for gamle og antikke møbler ny etterspørsel etter folk som kan restaurere slike. Konsekvensen av disse og andre faktorer kan bidra til å skape ny og kjærkommen interesse for faget.
Det bugner av forskjellige typer senger butikkene i dag. Regulerbare senger, rammemadrasser og sist men ikke minst står kontinentalsenger i fokus. Spesielt sistnevnte er et populært valg for mange. Hvis sengen befinner seg innen den prisklassen vi ønsker, og komforten er slik vi vil ha, er det stor sannsynlighet for at vi tar den med oss hjem. Hvilken madrass fyller dine eller deres behov? Hvordan sengen er bygget opp har mye å si for komforten og da også for hvor god søvn vi har. Din egen vekt spiller en vesentlig stor rolle når du skal investere i ny seng. Når du skal kjøpe seng er det derfor lurt å tillegge seg noen kunnskaper om senger før man i gang med å innrede soverommet med drømmesengen! Se frem til skjønnhetssøvn med riktig seng.
Større bevissthet rundt sengens kvalitet er viktig!
Uansett hvilken alder du er, om du trenger en seng som forebygger rygg og muskel plager, eller om du ser etter en komfortabel seng, vit at en kontinentalseng består av tre lag. Det finnes selgere som kaller sengen en kontinentalseng, selv om det nederste laget er erstattet av en tom boks med lokk og ben. En kontinentalseng består alltid av en bunnmadrass, en fjærmadrass og en overmadrass. Å være bevisst på kvaliteten på de tre lagene er viktig. Et godt valg er f.eks. Jupiter no. 1. Her har du en kontinentalseng med spesielle skulder- og hoftesoner som tilpasser seg etter kroppen. Med separate fjærmadrasser kan dere velge ulike fastheter på fjærmadrassene. Overmadrassen dekker den tradisjonelle sprekken i sengen og kommer i enten et såkalt memoryskum eller latex.
Kontinentalsengen består av tre lag
hvor alle delene er like viktig for sengens komfort og dermed din søvn. Med ca 3000 timer i sengen hvert år er kun det beste godt nok når en skal velge seng. Fastheten i fjærmadrassene er alfa og omega for våre valg. Å velge for myke fjærmadrasser kan gå utover ryggen. Sammenlignet med eldre fjærmadrasser består moderne fjærmadrasser av 300 spiralfjærer per kvadratmeter. Dette gir en større kontakt mellom kropp og madrass, og madrassen justerer seg dermed mye bedre til din kroppsbygning. Personer under 75 kilo bør velge en madrass med middels fasthet, 75-95 kilo bør gå for en fast fasthet mens personer over 95 kilo bør velge multipocketfjær med ekstra fasthet.
Overmadrass i latex eller celsius memoryskum?
Det øverste laget, overmadrassen, er ofte årsaken til at kontinentalsenger er populære blant mange mennesker. Overmadrassen er veldig elastisk og passer alle vektklasser. Her får du god støtte og avlastning av hele kroppens trykkpunkter, og du kan glede deg over en god, uavbrutt søvn gjennom natten. Overmadrassen avleder den kroppsvarmen og fuktighet du skiller ut om natten. Dette gir deg god temperatur i sengen. En overmadrass i celsius memoryskum består av et temperatursensitivt memoryskum-lag som tilpasser seg kroppen ved hjelp av kroppens varme. Der kroppen er varmest, synker madrassen sammen, mens den beholder fasongen der kroppen ikke hviler så tungt og utgir like mye varme. Har du lett for å bli kald om natten, anbefales det å velge en overmadrass i latex, da den leder varmen fra kroppen best. Du finner også organiske overmadrasser tilpasset allergikere laget av naturlig latex i latex-kjernen. Totalt tilbringer vi 60 000 timer søvn i sengen gjennom livet. Med en seng satt sammen av riktige komponenter blir livet mye bedre.
Det snakkes mye om holdbarhet i disse tider. Det gjelder ikke minst innenfor møbel og innredningsbransjen der bevisstheten har kommet langt ikke minst som følge av et sterkt press fra forbrukerne. Vi ønsker ikke helt å forlate det bruk-og-kast-samfunnet vi er vokst opp i, men vil samtidig at denne holdningen ikke skal ødelegge miljøet. Derfor har vi sett en stor oppfinnsomhet når det gjelder å utvikle og ta i bruk materialer som små klimaavtrykk.
Bruk av knuskesopp er et slik eksempel. Det ikke bare fremstiller seg selv mer eller mindre, men det lar seg dessuten kompostere. En lampe laget av dette materialet kan man altså rett og slett kaste i naturen eller aller helst i komposten når man er lei av den og vil kjøpe seg en ny.
Andre materialer som har vunnet innpass de siste årene er bambus og ulike sorter av siv. Det som kjennetegner dem er at det gå med veldig lite naturressurser for å dyrke dem frem, de er lette å bearbeide og transportere og dessuten er de lette å tilbakeføre til naturen ettersom de bare inneholder slikt som inngår i naturens eget kretsløp. Slik kretsløp-tankegang er sentralt når det gjelder møbler og holdbarhet.
For de aller fleste av oss er funksjonalitet det viktigste når vi kjøper møbler. En seng skal være god å ligge i på samme måte som en stol skal være stødig og god å sitte i. Et bord skal ha en høyde, bredde og lengde som passer de behov vi har og er det et spisebord det er snakk om så skal det også være fleksibelt slik at man kan dekkes til mange flere enn det det vanligvis dekkes for.
At møbelet er lett å flytte på er også en viktig side av dette med funksjonalitet. Flyttbare møbler er som regel mye mer anvendelige enn andre. Dessuten er det en fordel med lette møbler når man skal gjøre rent i rommet.
Apropos det å gjøre rent, så er det også viktig at møbelet er laget slik at det er lett å holde det rent. Så mye slette overflater som mulig og minst mulig stoff som ikke kan tas av og vaskes som mulig. At et og samme møbel kan fylle ulike funksjoner er også bra i en slik sammenheng. En krakk kan for eksempel også benyttes som nattbord eller som sidebord til lenestolen.
Skandinavisk møbeldesign forbindes av de aller fleste med lyse og lett møbler der det legges betydelig vekt på funksjon og enkelhet i både form og konstruksjon, med lyse tresorter som ofte er ubehandlet eller bare oljet eller såpet og med naturlige og slitesterke stoffer. Dette Scandinavian Design er da også den tradisjonen som har påvirket nordiske hjem siden etterkrigstiden. Ja til om med før det. For oss er det lyse, lette og sparsomt møblerte den naturlige måten å innrede et rom på. Vi synes det er både vakkert og praktisk og kan lett forferdes over hvordan det ser ut i hjem i andre land.
Annerledes utenlands
Å komme inn i et standard engelsk middel- og arbeiderklassehjem byr på mange overraskelser for oss nordboer. Det første som slår en er engelskmennenes hang til å møblere med store, tunge sofaer. Jo flere jo bedre kan det virke som og man nøyer seg ikke med å ha sofaer i oppholdsrommene, men gjerne også en på kjøkkenet og i soverommet også om det lar seg gjøre. Og det gjør det ofte når viljen er sterk nok. Denne skribenten har mang en gang grublet over hvordan den vanlige engelskmann ser på våre nordiske hjem. Tenker de «Hvordan i all verden kan man leve med bare en sofa i hele huset?». Antakelig.
For en nordbo er også tyskernes hang til store mørke møbler av tre også vanskelig å svelge. Ofte er det snakk om gedigent håndverk av høyeste kvalitet, men de tar veldig mye plass både fysisk og visuelt. Det i sin tur leder ofte til at rommene kjennes mindre og mer innestengte enn vi vil ha dem. Men går man i en hvilken som helst tysk møbelbutikk så er det ingen tvil om ha den jevne tysker vil innrede hjemmet sitt med.
Tider kan komme og tider kan gå, men enkelte overlever stort sett i sin opprinnelige form. Den tradisjonelle pinnestolen er en slik. Den har funnes i alle hjem til alle tider i en eller annen form og det sikkert umulig helt å fastslå hvor ideen kom i fra eller hvem det var som laget den første pinnestolen. De finnes ikke bare her i Norden, men i like stor grad på Kontinentet og i Storbritannia der den ofte går under betegnelsen Windsorstol. Her på berget er det vel Budalstolen som er pinnestolens fremst eksponent i det den har den formen som veldig mange forbinder med pinnestol.
Carls Malmstens pinnestol
Den berømte svenske møbeldesigneren Carl Malmsten designet i sin til en stol som han kalte Pinnstol. En stol som fikk et slikt gjennomslag at mange i alle fall her opp i Norden etter hvert kom til å forbinde begrepet og formen med nettopp ham, Ja så sterk har faktisk assosiasjonen vært at de som forvalter arven etter Carl Malmsten har forsøkt å hevde at både formen og navnet er det man på juridisk kaller kunstnerens intellektuelle kapital. Det skulle innebære at ingen skulle kunne tegne en pinnestol basert på de samme tradisjonelle stolene som inspirerte ham uten å kunne beskyldes for å plagiere Malmsten. Et resonnement som naturligvis ikke kunne holde. Derfor ser vi i dag flere andre pinnestoler som åpenbart er inspirert av de samme møbler som inspirerte CM, men som like åpenbart er originaldesign av like høy kvalitet som hans.
Flere varianter av pinnestoler
Et godt eksempel på det er stolen som en annen kjent, men yngre, svensk møbeldesigner, nemlig Norrgavels Nirvan Richter, har skap. Den stolen går også under navnet Pinnstol og ved første øyekast likner den veldig på Malmstens, men når man studerer den litt nærmere er det ingen tvil om at dette er et selvstendig design basert på de samme tradisjonene som Malmsten tok utgangspunkt i.
Et fellestrekk ved alle pinnestoler – uansett hvem det er som har designet den – er dens enkelhet og geniale konstruksjon. De er alltid laget av tre, de har fire ben og bena, ryggstolpene og -spilene er alle tappet inn i hull i selve stolsetet. På den måten er det stolens kraftige setestykke som holder hele konstruksjonen sammen.
Det er mange måter å se på møbler på. For veldig mange er det for eksempel bare en bruksgjenstand, verken mer eller mindre. Den skal fylle en funksjon i alle fall for en tid og det er ikke så viktig hva det er laget av eller hvor det er laget. For disse er det kanskje heller ikke så viktig hvordan det ser ut eller hvilken farge det har bare det fyller sin funksjon på en tilfredsstillende måte. Disse menneskene er det nok ikke så mange igjen av lenger for veldig mye tyder på at folk blir mer og mer opptatt av hvordan de innreder sine hjem.
Stor interesse for innredning
Det er bare å se på det hav av innredningsmagasiner som har dukket opp. Et kort besøk på nærmeste Narvesen kiosk avdekker hyllemeter av magasiner både på norsk og engelsk og det faktum at det er så mange av dem indikerer veldig tydelig at dette er emner som opptar veldig mange mennesker. Trolig både menn og kvinner. Det går trender i innredning og hvordan vi innreder vårt hjem sier nok en helt del om hvem vi er.
Møbler er altså etter hvert blitt mye mer enn bare en bruksgjenstand og i de tilfeller der man fremdeles ser på det som en bruksgjenstand stiller man etter hvert mye større krav til design og kvalitet enn tidligere. For ikke å snakke om at man i dag er veldig bevisst på hvor stort miljøfottrykk det enkelte møbel setter.
Exit bruk-og-kast
Den gamle bruk-og-kast-mentaliteten er helt klart på vei ut. Det store svenske møbelforetaket IKEA ble lenge sett på som en eksponent for denne kulturen. De laget enkle og billige møbler av svært enkel kvalitet og som designmessig ikke utfordret noen. Møbler som erfaringsmessig raskt ble byttet ut. Ofte med andre tilsvarende møbler. Og man gjorde det med lett hjerte ettersom de jo var billige å kjøpe den gangen og billige å erstatte i dag. Konseptet ble en formidabel suksess, men også der kom man etter hvert til den innsikt at folk etter hvert stiller større krav til både utseende og kvalitet. Resultatet er at man også fra den fronten har tilpasset seg markedet og de leverer i dag en helt annen standard enn tidligere. Men de er fremdeles i den billige enden av markedet. Det er en idé som de aldri kommer til å slippe selv om de etter hvert har fått tøff konkurranse fra andre billigmøbel produsenter.
Enda tøffere er nok konkurransen i den andre enden av skalaen. Der man legger mye større vekt på design og kvalitet, men der også prisene ligger på et helt annet nivå. I alle de nordiske landene har man utmerkede eksempler på møbelprodusenter som retter seg mot den delen av markedet der det er design, form og farge, kvalitet, miljøbevissthet og egenart som er de viktigste parameterne når man velger møbler.