De aller fleste møblene nå for tiden masseproduseres i store fabrikker langt borte alt som heter godt gammeldags håndverk. Når designet er klart fra designerens side og prototypen laget og testet så tar maskiner over det aller meste av produksjonen. Skjønt det er nok fremdeles slik at det benyttes manuelt arbeide også i forbindelse med masseproduksjon, men da er det i første rekke slik arbeid som ikke fordrer noen spesielle kvalifikasjoner i noen særlig grad. At produksjonen i stadig økende grad flyttes utenlands der arbeidskraften er billig og lett tilgjengelig bidrar også til at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde gode, lokale møbelhåndverkstradisjoner i hevd.
Det er med andre ord mye som tyder på at tradisjonsrike yrker for for eksempel møbelsnekkeri er i ferd med å bli en saga blott her til lands.
Sviktende rekruttering
Rekrutteringen til yrket har vist seg å være avtakende de siste årene. Et beklagelig faktum som de aller fleste møbelsnekkerverksteder her i landet har måttet se i øynene. Det er får som tar utdannelsen og enda færre som begynner som lærlinger. Faren for at denne type håndverk rett og slett skal dø ut er med andre ord overhengende. At det på den annen side er relativt god rekruttering til kurser i møbelsnekkeri og -tapetsering, er imidlertid liten trøst ettersom det er folk som vil drive med dette på fritiden som en hvilken som helst annen hobby og ikke som et yrke.
Lyset i tunnelen er imidlertid en økende etterspørsel etter mer individuelt produserte møbler. Dessuten skaper en voksende interesse for gamle og antikke møbler ny etterspørsel etter folk som kan restaurere slike. Konsekvensen av disse og andre faktorer kan bidra til å skape ny og kjærkommen interesse for faget.