Tider kan komme og tider kan gå, men enkelte overlever stort sett i sin opprinnelige form. Den tradisjonelle pinnestolen er en slik. Den har funnes i alle hjem til alle tider i en eller annen form og det sikkert umulig helt å fastslå hvor ideen kom i fra eller hvem det var som laget den første pinnestolen. De finnes ikke bare her i Norden, men i like stor grad på Kontinentet og i Storbritannia der den ofte går under betegnelsen Windsorstol. Her på berget er det vel Budalstolen som er pinnestolens fremst eksponent i det den har den formen som veldig mange forbinder med pinnestol.

Carls Malmstens pinnestol

Den berømte svenske møbeldesigneren Carl Malmsten designet i sin til en stol som han kalte Pinnstol. En stol som fikk et slikt gjennomslag at mange i alle fall her opp i Norden etter hvert kom til å forbinde begrepet og formen med nettopp ham, Ja så sterk har faktisk assosiasjonen vært at de som forvalter arven etter Carl Malmsten har forsøkt å hevde at både formen og navnet er det man på juridisk kaller kunstnerens intellektuelle kapital. Det skulle innebære at ingen skulle kunne tegne en pinnestol basert på de samme tradisjonelle stolene som inspirerte ham uten å kunne beskyldes for å plagiere Malmsten. Et resonnement som naturligvis ikke kunne holde. Derfor ser vi i dag flere andre pinnestoler som åpenbart er inspirert av de samme møbler som inspirerte CM, men som like åpenbart er originaldesign av like høy kvalitet som hans.

Flere varianter av pinnestoler

Et godt eksempel på det er stolen som en annen kjent, men yngre, svensk møbeldesigner, nemlig Norrgavels Nirvan Richter, har skap. Den stolen går også under navnet Pinnstol og ved første øyekast likner den veldig på Malmstens, men når man studerer den litt nærmere er det ingen tvil om at dette er et selvstendig design basert på de samme tradisjonene som Malmsten tok utgangspunkt i.

Et fellestrekk ved alle pinnestoler – uansett hvem det er som har designet den – er dens enkelhet og geniale konstruksjon. De er alltid laget av tre, de har fire ben og bena, ryggstolpene og -spilene er alle tappet inn i hull i selve stolsetet. På den måten er det stolens kraftige setestykke som holder hele konstruksjonen sammen.

Read More

Det er mange måter å se på møbler på. For veldig mange er det for eksempel bare en bruksgjenstand, verken mer eller mindre. Den skal fylle en funksjon i alle fall for en tid og det er ikke så viktig hva det er laget av eller hvor det er laget. For disse er det kanskje heller ikke så viktig hvordan det ser ut eller hvilken farge det har bare det fyller sin funksjon på en tilfredsstillende måte. Disse menneskene er det nok ikke så mange igjen av lenger for veldig mye tyder på at folk blir mer og mer opptatt av hvordan de innreder sine hjem.

Stor interesse for innredning

Det er bare å se på det hav av innredningsmagasiner som har dukket opp. Et kort besøk på nærmeste Narvesen kiosk avdekker hyllemeter av magasiner både på norsk og engelsk og det faktum at det er så mange av dem indikerer veldig tydelig at dette er emner som opptar veldig mange mennesker. Trolig både menn og kvinner. Det går trender i innredning og hvordan vi innreder vårt hjem sier nok en helt del om hvem vi er.

Møbler er altså etter hvert blitt mye mer enn bare en bruksgjenstand og i de tilfeller der man fremdeles ser på det som en bruksgjenstand stiller man etter hvert mye større krav til design og kvalitet enn tidligere. For ikke å snakke om at man i dag er veldig bevisst på hvor stort miljøfottrykk det enkelte møbel setter.

Exit bruk-og-kast

Den gamle bruk-og-kast-mentaliteten er helt klart på vei ut. Det store svenske møbelforetaket IKEA ble lenge sett på som en eksponent for denne kulturen. De laget enkle og billige møbler av svært enkel kvalitet og som designmessig ikke utfordret noen. Møbler som erfaringsmessig raskt ble byttet ut. Ofte med andre tilsvarende møbler. Og man gjorde det med lett hjerte ettersom de jo var billige å kjøpe den gangen og billige å erstatte i dag. Konseptet ble en formidabel suksess, men også der kom man etter hvert til den innsikt at folk etter hvert stiller større krav til både utseende og kvalitet. Resultatet er at man også fra den fronten har tilpasset seg markedet og de leverer i dag en helt annen standard enn tidligere. Men de er fremdeles i den billige enden av markedet. Det er en idé som de aldri kommer til å slippe selv om de etter hvert har fått tøff konkurranse fra andre billigmøbel produsenter.

Enda tøffere er nok konkurransen i den andre enden av skalaen. Der man legger mye større vekt på design og kvalitet, men der også prisene ligger på et helt annet nivå. I alle de nordiske landene har man utmerkede eksempler på møbelprodusenter som retter seg mot den delen av markedet der det er design, form og farge, kvalitet, miljøbevissthet og egenart som er de viktigste parameterne når man velger møbler.

Read More